Barne- og familieminister Kjersti Toppe vi innføre en strengere aldersgrense for barn på sosiale medier. Men statsråden kan ikke definere hva hun legger i begrepet sosiale medier. Er planen å ta Roblox-spillet fra barna og deres foretrukne meldingsapp, Snapchat, fra ungdommen?

For all del, Toppe har edle hensikter. Alle som har barn, ønsker vel at barna skal ha en mest mulig trygg og god oppvekst. Men i sin iver etter å vise handlekraft, går statsråden i den vanlige politiker-fellen: Finne enkle løsninger på veldig kompliserte problemer.

Kjersti Toppes aldersgrense-forslag inneholder dessverre flere utfordringer enn løsninger.

Forslaget er beskrevet som en totrinns-rakett. Først skal en innstramming i Personvernloven øke aldergrensen for når unge kan samtykke til at deres persondata brukes fra 13 år til 15 år.

Det er allment kjent at mange barn under 13 år bruker sosiale medier allerede. Dagens aldersgrense ignoreres. At grensen økes fra 13 til 15 år vil ikke påvirke det. Aldersgrensen vil fortsatt ignoreres av de unge og deres foreldre.

Toppes trinn to er et lovfestet forbud mot at barn under 15 år kan bruke sosiale medier. Det er her problemene oppstår. For hva er egentlig sosiale medier?

Hva er sosiale medier?

Det finnes ingen definisjon på hva sosiale medier er. Selv Store Norske Leksikon har to forskjellige definisjoner i sine to versjoner. Hvordan skal Toppe bestemme hvilke apper som skal ha aldersgrense?

Noen viser til «de fire store», Facebook, Instagram, TikTok og Snapchat. Men Snapchat har mer til felles med meldingsapper som Messenger og WhatsApp, enn med Facebook og Instagram, og er den foretrukne kanalen for direkte kommunikasjon blant mange unge. Å ta Snap fra de unge vil være som å ta epost fra Kjersti Toppe.

Andre peker på apper med sosiale funksjoner, som kommentarfelt og liker-knapp. Dette vil i tilfelle ramme et stort antall nettsider, inkludert både nettaviser og populære spill, som Roblox. En tilsvarende utfordring får man dersom kriteriet er at brukerne selv kan laste opp innhold.

Apper som bruker algoritmer til å bestemme hva slags innhold brukerne skal se er også en definisjon som har blitt foreslått. Men algoritmer brukes av en rekke apper som ikke har noe med sosiale medier å gjøre. Selv flere av landets ledende aviser bruker algoritmer til å velge innholdet vi får se på forsiden.

Toppe vil med andre ord sette en aldersgrense på noe hun ikke kan definere. I gamle dager ville hennes partifeller i Senterpartiet ha beskrevet det som «å sette kjerra foran hesten».

Hvordan skal aldersgrensen håndheves?

Det andre store spørsmålet er hvordan Kjersti Toppe mener at aldersgrensen skal håndheves. Statsråden innrømmer selv at det ikke finnes en teknisk løsning for dette i dag. Noen har pekt på BankID, men mange unge har ikke BankID.

Om statsråden klarer å løse den tekniske utfordringen, er veien kort til andre plattformer for de unge. Det er et kjent fenomen at de unge ofte migrerer til andre plattformer når foreldregenerasjonen begynner å innta de mest populære appene. Det er sannsynlig at et aldersbestemt forbud vil føre til det samme. Hvis vi nekter barna å sende meldinger til hverandre på Snapchat, vil de sende de samme meldingene på en annen plattform i stedet.

Fokuser på problemene, ikke symptomene

Det er bra at politikere engasjerer seg, og EU har vist at det fungerer å regulere det digitale samfunnet, med GDPR, Digital Services Act og Digital Marcets Act. De har presset techgigantene til å endre både produktene og forretningsmodellene sine, og de europeiske endringene har begynt å smitte over til andre deler av verden.

EU har lykkes med sine reguleringer fordi de har fokusert på problemene, de uønskede handlingene. I tillegg har de valgt tydelige kriterier som sikrer at de aktørene som har størst makt og mest påvirkning, også har de strengeste reguleringene.

Og, ikke minst, EU er et så stort marked at ingen aktører har råd til å ignorere EU-reguleringene. I en digital verden hvor landegrenser har liten betydning, må Norge alliere seg med andre for å ha påvirkningskraft.

Skal Toppe lykkes med å skape en tryggere digital hverdag for de unge, må hun slutte å lete etter enkle løsninger på kompliserte utfordringer.

---