2023 ble et begivenhetsrikt år i sosiale medier og teknologi. Vi fikk en forsmak på teknologier som vil prege livene våre fremover, EU flekset muskler ovenfor teknologigigantene, mange mistet jobben og Elon Musk fant på nye sprell nesten hver eneste uke. Dette er de 10 viktigste nyhetene fra sosiale medier- og teknologiåret 2023.

Fortsetter under videoen.

10. Blodbad i tech

«Blodbadet» i teknologisbransjen startet i 2022, men preget også mye av 2023. Titusenvis mistet jobben i selskaper som tidligere hadde problemer med å få tak i nok nye ansatte. Allerede i årets første uke ble til sammen 25 000 ansatte sagt opp i Salesforce og Amazon, og slik fortsatte det utover våren.

Det var ikke bare antallet ansatte som ble redusert. Også godene til de som ble igjen ble kraftig redusert. Billigere PCer og mobiltelefoner, slutt på gratis snacks, færre reiser og trangere kontorer var blant tiltakene som ble gjennomført. Flere kostbare prosjekter ble også stoppet eller utsatt.

Blodbadet var ikke forårsaket av at selskapene tapte penger. Tvert imot, de gikk med milliardoverskudd hvert kvartal. Men de tjente litt færre milliarder enn tidligere, og veksten stoppet opp. Siden techgigantene er verdsatt ut fra en viss vekst, er det ikke nok med milliardoverskudd. Hvis veksten ikke er stor nok, synker aksjekursen.

Kostnadsreduksjonene viste seg å fungere, for i andre halvår var de fleste teknologigigantene tilbake på vekstsporet igjen.

9. Microsoft ble kult igjen

På 90-tallet var Microsoft det kuleste selskapet i teknologibransjen. Bill Gates var verdens rikeste person, og de digitale verktøyene vi brukte i hverdagen ble utviklet i Seattle. Så kom 2000-tallet, og Apple, Google og Facebook overtok tronen. Nå var det Steve Jobs, Mark Zuckerberg, Larry Page og Sergey Brin alle de smarteste hodene ville jobbe for. Microsoft var ikke kult lenger.

I januar 2023 offentliggjorde Microsoft at de ville investere 10 milliarder dollar i Silicon Valleys nye yndling, OpenAI. I det stille hadde de allerede investert 3 milliarder i selskapet bak ChatGPT. Som største eier i den kommersielle delen av OpenAI fikk de eksklusiv tilgang til den nyeste og beste AI-teknologien.

Microsoft bygget AI-funksjoner inn i alle sine produkter. Office-verktøyene og søkemotoren Bing fikk AI-assistenter som kunne svare på epost, skrive møtereferater og gi deg et sammendrag av søkeresultatene dine. Microsoft CoPilot var AI-assistenten alle konkurrentene måtte måle seg mot.

AI var ikke det eneste området hvor Microsoft hadde suksess i 2023. LinkedIn er den eldste av de store sosiale medier-plattformene. Siden Microsoft kjøpte selskapet i 2016 har det vært kjent som den trauste plattformen hvor mange har en konto, men få bruker tid.

De siste årene har LinkedIn våknet til live igjen, og i 2023 var LinkedIn igjen en plattform hvor ikke bare enkeltpersoner, men også bedrifter investerte tid og ressurser.

I 2023 ble Microsoft kult igjen.

8. TikTok – elsket og hatet

Ingenting var så elsket og hatet som TikTok i 2023.

Brukerne elsker TikTok. Plattformen er den raskest voksende i historien, og passerte en milliard brukere i 2021, bare 5 år etter at den ble lansert. I Norge er det 1,6 millioner TikTok-brukere, og mens det tidligere var de yngste som brukte TikTok, er nå 32% av brukerne i Norge over 40 år.

I USA svarte 1 av 3 unge mellom 18 og 29 år at de får sine nyheter fra TikTok.

Politikerne hater TikTok. Det henger først og fremst sammen med at ByteDance, som eier TikTok, er et kinesisk selskap. Listen over myndigheter som nedla forbud mot bruk av TikTok i løpet av 2023 er lang. Her hjemme ble det bråk da det ble kjent at justisminister Emilie Enger Mehl hadde TikTok på sin tjenestetelefon. I USA har myndighetene i flere år forsøkt å forby TikTok helt, men i desember bestemte en føderal dommer at staten Montana ikke hadde lov til å forby den populære appen.

2023 var også året da TikTok fikk sin første EU-bot. Selskapet måtte ut med 4 milliarder kroner for brudd på GDPR.

I mars ble det kjent at TikTok ville bygge et av sine tre europeiske datasentre i Hamar og Løten. Med en investering på 37 milliarder kroner, og med minst 350 ansatte, blir TikToks norske datasenter Europas største. Her skal dataene til 150 millioner europeiske brukere lagres.

7. Threads

Mark Zuckerberg har flere ganger snakket om å lansere en konkurrent til Twitter, og i 2023 gjorde han alvor av planene med lanseringen av Threads. Ryktene om at Meta var i ferd med å lansere sin egen Twitte-klone frustrerte Elon Musk så mye at han utfordret Zuckerberg til slåsskamp.

Tidlig i juli ble Threads lansert, og bare fem dager etter lanseringen passerte appen 100 millioner brukere. Her i Europa fikk vi imidlertid ikke være med på moroa, siden Meta måtte tilpasse Threads til Digital Markets Act.

De ivrigste av oss klarte likevel å omgå sperringen, og førsteinntrykket av Threads var «som Twitter i gamle dager».

I desember var Threads endelig klar for lansering i Europa også. I skrivende stund er det ikke kjent hvor mange av Europas 448 millioner borgere som har registret seg, men jeg får nye norske følgere hver eneste dag.

Jeg heter @slindbla på Threads, som overalt ellers.

6. Datatilsynet bøtela Meta

I juli sendte det norske Datatilsynet brev til Meta og ba selskapet slutte å bruke norske borgeres data til målrettet reklame. Hvis Meta unnlot å respektere forbudet, ville bøter på en million kroner per dag begynne å løpe 4. august.

Bakgrunnen for brevet er en tvist Meta hat hatt med EU siden 2018, knyttet til techgigantens behandlingsgrunnlag for brukernes persondata under GDPR. En rettsavgjørelse i EU åpnet for at de enkelte landene kunne treffe egne tiltak, og Datatilsynet lot seg ikke be to ganger.

Meta gikk til retten for å stoppe dagbøtene, men tapte saken. De endte til slutt med å betale 82 millioner. Det var imidlertid ikke pengene som var den største hodepinen for Meta. Datatilsynet fikk medhold hos Personvernrådet i EU i at det norske forbudet skulle gjøres permanent og gjelde i hele EU.

I november lanserte Meta et betalt, reklamefritt abonnement for de som ikke ønsker at deres data skal brukes til målrettet reklame.

Meta fikk en ny inntektskilde, og Datatilsynet fikk en fjær i hatten og 82 millioner kroner.

5. Sosiale medier begynte å koste penger

Selv om LinkedIn, Twitter, Snapchat og flere andre hadde lansert betalte abonnement tidligere, ble 2023 året da sosiale medier virkelig begynte å koste penger. Den ivrigste selgeren i bransjen var utvilsomt Elon Musk, som gjennom året puttet stadig flere av Twitters funksjoner inn i Twitter Blue/X Premium-abonnementene.

Det startet da Twitter på slutten av 2022 begynte å selge det blå verifiseringsmerket, som tidligere var forbeholdt de verifiserte kontoene til prominente brukere. Våren 2023 fjernet Twitter verifiseringsmerket fra kontoer som ikke betalte for Twitter Blue-abonnementet.

Selv om Twitter Blue ikke ble den økonomiske suksessen Elon Musk håpet på, lot Mark Zuckerberg seg tydeligvis inspirere. Senere på året ble Meta Verified lansert, en tilsvarende mulighet til å kjøpe det blå verifiseringsmerket på Facebook og Instagram.

Da Meta lanserte betalt reklamefritt abonnement etter press fra Datatilsynet og EU, tok det ikke lang tid før konkurrentene fulgte etter. Både X, Snapchat og TikTok har lansert eller tester ut tilsvarende abonnementer.

Sosiale medier er fortsatt gratis hvis du vil, men betalingspresset økte markant i løpet av 2023.

4. Kaos i OpenAI

«Teknologisjef Mira Murati er utnevnt til midlertidig administrerende direktør i OpenAI; Sam Altman forlater selskapet.» Slik startet pressemeldingen som snudde Silicon Valley på hodet fem dager i november.

Etter at OpenAI lanserte ChatGPT høsten 2022, har selskapet vært synonymt med AI-revolusjonen, og OpenAI-sjef Sam Altman har vært den mest populære personen i Silicon Valley. Da han uten forvarsel fikk sparken av styret 17. november var det derfor et stort sjokk, både for han selv og for resten av teknologibransjen.

De neste dagene fulgte hele verden med på forhandlingene, mens spekulasjonene raste om fremtiden til både Altman og hans støttespillere, selskapet OpenAI og styremedlemmene som hadde gitt Altman sparken.

Etter at Altman, og etter hvert alle de ansatte i OpenAI, truet med å gå til Microsoft, måtte styret gi etter, og trekke tilbake oppsigelsen. Tirsdag 21. november var Sam Altman tilbake som sjef i OpenAI, og styremedlemmene som ville sparke han måtte i stedet gå av.

Fortsatt har ikke omverdenen fått noen endelig forklaring på hva som forårsaket stormen i OpenAI.

3. Twitter ble X

Da Elon Musk nærmest over natten endret navnet på Twitter til X, var det samtidig både et sjokk og en forventet endring. Det er en kjent sak at Elon Musk har en fascinasjon for bokstaven X, og han hadde allerede endret navnet på eierselskapet til X Corp. Likevel kom det som et sjokk på mange at han kastet ut den etablerte merkevaren Twitter, og erstattet den med en bokstav som mange forbinder med pornografi.

Navneskiftet var imidlertid bare en del av Musks plan om å realisere en visjon han hadde hatt i 25 år. Planen var å gjøre X til «the everything app» etter modell av kinesiske WeChat, hvor brukerne kan kjøpe kinobilletter, overføre penger og utføre en mengde andre hverdagslige gjøremål. Musk presenterte planene om X til investorene allerede før han kjøpte Twitter, og forventet milliardinntekter fra X allerede i 2028.

I stedet for nye tjenester, har imidlertid X vært preget av kontroverser. Musks motstand mot moderering av plattformen har ført til annonsørflukt, brukerflukt og bråk med EU. I tillegg har Musks egne uttalelser jevnlig skapt problemer.

Foreløpig har ingen fått det helt som de ville med X. Den er ikke en «everything app» og den er ikke lenger Twitter. Kanskje 2024 vi gi oss svaret på hva X blir til slutt…

2. Digital Services Act trådte i kraft

EUs regulering av digitale tjenester, Digital Services Act (DSA), begynte å virke for de største aktørene fra august 2023. Det skulle vise seg å bli et vannskille for teknologigigantene.

DSA stiller blant annet krav til at de største plattformene beskytter brukerne mot skadelig og ulovlig innhold, at de er åpne om hvordan de modererer og hvordan algoritmene fungerer, at de ikke driver målrettet reklame mot barn, at de gir forskere tilgang til dataene sine og at de jevnlig blir revidert av eksterne aktører.

Teknologiselskapene begynte å tilpasse seg til DSA allerede lenge før reguleringene trådte i kraft, men allerede på høsten sendte EU ut de første varslene om at de hadde begynt å granske flere plattformen for brudd på DSA.

Sammen med personvernreguleringene (GDPR) og den kommende reguleringen av digitale markedsplasser (DMA) har DSA ført til konkrete endringer hos alle de store plattformene. Techgigantene kan ikke lenger ignorere reguleringene og betale seg ut av problemer.

Den viktigste effekten kan vise seg å komme utenfor Europa. GDPR har hatt en smitteeffekt som både har ført til at tilsvarende lover er vedtatt andre steder i verden, men også at plattformenes tilpasninger til europeisk regelverk gir bedre personvern i hele verden. Nå kan det se ut til at DSA kan få en tilsvarende effekt.

1. Kunstig intelligens ble allemannseie

Frem til 2023 var kunstig intelligens noe kun de som jobbet med det hadde et forhold til, men etter at OpenAI startet AI-revolusjonen med lanseringen av ChatGPT, har kunstig intelligens blitt allemanseie.

Det er ikke bare de store chatrobotene, som ChatGPT og Bard, som har gitt oss et forhold til AI. Stort sett alle de sosiale mediene har lansert sine egne AI-assistenter, som kan hjelpe oss å formulere meldinger til venner og svare på spørsmål om alt mellom himmel og jord.

I løpet av året har det kommet en rekke nyttige verktøy, som gjør hverdagen vår enklere. Jeg bruker kunstig intelligens til å tekste videoene mine. Jobben som tidligere kunne ta en time eller to, gjør jeg på fem minutter med AI.

I 2023 har vi også sett en rekke eksempler rundt i landet på bedrifter som bruker kunstig intelligens til å jobbe smartere. AI analyserer røntgenbilder, hjelper anleggsbransjen å bli grønnere, reduserer energibruken i bygninger, gjør flyplasser tryggere og gir hjemmesykepleien mer tid med klientene sine. Og dette er bare begynnelsen.

Det er ikke bare de spennende mulighetene med kunstig intelligens som har blitt kjent i løpet av 2023. Også de negative sidene ved den nye teknologien fikk mye fokus. Det gikk knapt en uke uten at vi hørte historier om hvordan AI kan lage falske artikler, bilder og videoer, og hvilke jobber som ville forsvinne når teknologien tar over.

Forsidebilde: DALL-E

---