2023 var et begivenhetsrikt år, med store nyheter på rekke og rad. Men fjoråret ga oss også noen spektulære fiaskoer. Noen av dem kom og gikk i løpet av året, mens andre var eldre ballonger som sprakk i 2023. Her er de fem største fiaskoene i året som var.

5. AI-pausen

Etter at OpenAI hadde lansert verdens kraftigste AI-modell, GPT-4, begynte diskusjonene om hvorvidt utviklingen av kunstig intelligens kan være en fare for menneskeheten for alvor å skyte fart. En rekke fremtredende AI-personligheter mener at det er en reell fare for at menneskene kan miste kontrollen over modellene hvis utviklingen ikke bremses.

I mars publiserte organisasjonen Future of Life Institutet et åpent brev med krav om en pause på minst 6 måneder i utviklingen av store AI-modeller. Blant de som signerte var Elon Musk, Apple-gründer Steve Wozniak og en rekke fremtredende AI-forskere.

De fagre ordene skulle imidlertid vise seg å ikke ha så stor verdi. Treningen av nye, store AI-modeller fortsatte for fullt gjennom hele året, også i Elon Musks eget AI-selskap xAI. Både Google, Meta og flere av de store tech-selskapene lanserte nye modeller utover høsten.

AI-pausen ble aldri noen pause.

4. Slåsskampen mellom Elon Musk og Mark Zuckerberg

– I’m up for a cage match if he is lol.

Slik startet det som skulle bli en av årets store snakkiser i Silicon Valley. Elon Musk likte det dårlig da Zuckerbergs Meta lanserte Threads, en konkurrent til hans eget X/Twitter. I en diskusjon om saken på X, kom han med utfordringen.

Zuckerberg, som i over et år hadde trent jiu-jitsu, svarte med en instagram-post som viste et bilde av Musks tweet og svaret «Send me location».

Deretter fulgte flere uker med rykter om hvor kampen skulle foregå. Mye tydet på at den skulle arrangeres hos kampsportarrangøren UFC i Las Vegas, men Colosseum i Roma var også aktuelt. Både Musk og Zuckerberg publiserte videoer av at det trente kampsport med podcasteren Lex Fridman.

Etter hvert som tiden gikk, og Musk stadig kom med utsettelser, begynte Zuckerberg å miste interessen. I september avlyste han kampen i en post på Threads:

– I think we can all agree Elon isn’t serious and it’s time to move on, skrev han, men åpnet opp for å revurdere beslutningen hvis Elon Musk viste litt mer seriøsitet.

Det skjedde aldri, og slåsskampen mellom to av gigantene i Silicon Valley rant ut i sanden.

3. Google AI-lanseringer

Google har i mange år vært en av drivkreftene i AI-utviklingen, og står bak noen av de største teknologiske gjennombruddene. Men 2023 ble et tøft år for Googles AI-satsing. Høsten 2022 ble de tatt på sengen av OpenAIs lansering av ChatGPT, og 2023 skulle bli året da Google tok tilbake AI-tronen. Det gikk ikke bra.

I februar lanserte Google i hui og hast sin ChatGPT-konkurrent Bard. Presentasjonen bar preg av hastverk. Det var lite konkret informasjon, og Bard skulle bli tilgjengelig «etter hvert». Den store katastrofen for Google var et faktum da journalister oppdaget at et av svarene Bard ga var feil.

– James Webb-teleskopet tok det første bildet av en planet utenfor vårt solsystem, skrev Bard selvsikkert på den enorme skjermen foran alle journalistene.

Det var feil. Det første bildet av en planet utenfor vårt solsystem ble tatt i 2004, 17 år før James Webb-teleskopet ble skutt opp i rommet. Bard hadde hallusinert.

Det er helt normalt at AI-modeller hallusinerer, alle gjør det. Men Google representerer tjenesten vi bruker for å finne svarene vi lurer på. Å google har blitt et verb som symboliserer å finne svaret. At Google da lanserte Bard med en faktafeil ble en skandale, og resulterte at verdien av Googles eierselskap Alphabet falt med over 100 milliarder dollar over natten.

Ni måneder senere skulle Google prøve igjen. Det hadde lenge gått rykter om Gemini, en AI-modell som skulle være større og smartere enn alle andre. Nå skulle verden få se Gemini.

Presentasjonen var imponerende. Ikke revolusjonerende, men imponerende. Gemini var raskere enn OpenAIs GPT, og håndterte tekst, bilder, video og lyd sømløst. Google viste flere videoer hvor Gemini svarte som et menneske på hva den så på video.

Så viste det seg at Google hadde jukset. Videoene var redigert sammen for å skape inntrykk av at Gemini var bedre enn den egentlig var. I praksis fungerte Gemini omtrent som OpenAIs GPT4. Ikke nok med det, den versjonen av Gemini som ble brukt i presentasjonene blir ikke tilgjengelig før en gang i 2024. De versjonene som egentlig ble lansert i desember, var helt vanlige språkmodeller.

Google snublet igjen.

2. Metaverse

I 2021 lanserte Mark Zuckerberg Metaverse, en virtuell verden som skulle bli en like naturlig del av hverdagen vår som mobiltelefonen. Zuckerberg hadde så stor tro på Metaverse at han endret navn på selskapet sitt fra Facebook til Meta. Milliarder ble pøst inn i forskning på 3D-briller, avanserte sensorer og programvare. Glem sosiale medier, Metaverse er fremtiden.

Året etter begynte spørsmålene å komme. Hva er resultatet av alle milliardene som er investert? Når kommer gjennombruddet for Metaverse? Interne eposter avslørte at selv Metas egne ansatte mente at Metaverse-opplevelsen var så dårlig at de ikke gadd å bruke tid der.

Men Mark Zuckerberg mistet ikke troen. Meta investerte nye milliarder, og presenterte nye, avanserte funksjoner. Nå var det ikke bare underholdning, nå skulle Metaverse også bli en del av arbeidshverdagen vår.

Da vi gikk inn i 2023 begynte imidlertid luften å gå ut av Metaverse-ballongen. Metas samarbeidspartnere begynte i det stille å avvikle sine Metaverse-satsinger. Selv Mark Zuckerberg så ut til å miste interessen. Nå var det AI som var det store satsingsområdet. Meta lanserte det ene AI-produktet etter det andre, men nesten ingen Metaverse-produkter.

Den endelige bekreftelsen kom på Meta Connect 2023. Connect, som de foregående årene hadde handlet utelukkende om Metaverse og relaterte teknologier, nevnte knapt nok Metaverse. Først 33 minutter ut i sin presentasjon ytret Mark Zuckerberg ordet «Metaverse», og da bare som et produkt.

2023 var året da selv Meta ignorerte Metaverse.

1. X

Høsten 2022 kjøpte Elon Musk Twitter, og visjonen hans var klar: Twitter skulle bli «The Everything App», etter modell av kinesiske WeChat. Twitter hadde lenge vært kritisert for å være lite innovative, men Musk hadde store planer.

44 milliarder dollar var en veldig høy pris å betale for en plattform som ikke var blant de største, og som slet med å tjene penger, men under Musk skulle Twitter tjene milliarder på banktjenester og netthandel.

De nye tjenestene lot vente på seg, og Musk fokuserte i stedet på å redusere kostnader og finne alternative inntektskilder til annonser, for annonsørene hadde allerede begynt å forlate Twitter. Musk så en mulighet i det attraktive, blå verifiseringsmerket. Det blå symbolet hadde til da vært forbeholdt de mest prominente brukerne; kjendiser, politikere og journalister. For noen et par hundrelapper i måneden kunne hvem som helst få det attraktive, blå merket.

Det ble ingen suksess. Når hvem som helst kunne kjøpe verifiseringsmerket, var det ikke eksklusivt lenger. Da var det heller ikke så attraktivt. Selv om Twitter utviklet en rekke nye funksjoner som ble tilgjengelig kun for de som betalte, var det ikke nok til å kompensere for tapet av inntekter fra annonsører som rømte fra plattformen.

Det ble ramaskrik da Musk over natten byttet ut det velkjente Twitter-navnet og den blå fuglen, med bokstaven X. Men for Elon Musk var det et naturlig steg på veien for å realisere drømmen han hadde hatt i 25 år, om å skape X.com – The Everything App.

Den største utfordringen for X/Twitter var imidlertid den andre visjonen Musk hadde da han overtok selskapet. Han ville gjøre Twitter til en plattform hvor ytringsfrihet stod i sentrum. Med ‘ytringsfrihet’ mente han en plattform hvor kontroversielle ytringer ikke ble moderert bort. Det var veldig populært blant de som ble kastet ut av andre plattformer for å spre konspirasjonsteorier, trusler og annet uønsket innhold, men ikke like populært blant vanlige brukere og annonsører. Det er ikke så mange som vil annonsere på en plattform hvor de risikerer at annonsen plasseres ved siden av en nynazistisk tweet.

Et av de største problemene var Musk selv. Han kom stadig vekk med kontroversielle uttalelser på plattformen. Han innrømmet selv at det var et problem.

– Har jeg skutt meg selv i foten flere ganger? Ja. Jeg tror jeg ikke burde tweete etter klokken 3 om natten. Hvis du skal tweete noe som kanskje er kontroversielt, lagre det som et utkast og se på det neste dag, og vurder om du fortsatt vil tweete det, sa han i et intervju med BBC i april.

Resultatet er at verdien av X har falt som en sten. Selskapet er ikke børsnotert, så det er vanskelig å si hva det egentlig er verd. Men Fidelity, et av selskapene som hjalp Musk å finansiere oppkjøpet, har redusert verdien på sine aksjer i X med 71,5% i løpet av 2023. Det vil i tilfelle si at X i dag er verd litt over 12 milliarder dollar, et verdifall på nesten 32 milliarder i løpet av et drøyt år.

X er ikke lenger Twitter, og det er ikke i nærheten av å være en «everything app». Men X ble årets største fiasko i 2023.

Forsidebilde: James Duncan Davidson

---