Denne uke har Datatilsynet og Facebook- og Instagram-eier Meta braket sammen i Oslo tingrett. Selv om saken først og fremst handler om prinsipper, kan resultatet få stor betydning i EU. Her er en oversikt over hva saken handler om, hva som skjedde i retten og hvilken betydning resultatet har for deg.

Det er ikke hver dag det norske Datatilsynet møter et av verdens mektigste selskaper i retten, og saken følges nok med stor interesse rundt i Europa. Resultatet kan få store konsekvenser for Meta, og det er mye prestisje som står på spill for Datatilsynet. En seier vil være en stor fjær i hatten, mens et nederlag vil være tilsvarende pinlig.

Bakgrunnen for saken

Saken startet med en klage fra personvern-aktivisten Max Schrems for fem år siden. Han mente at Meta ikke hadde lov til å samle inn og behandle data om brukerne uten at de hadde gitt eksplisitt samtykke til dette. Meta mente derimot at de fikk tilstrekkelig samtykke gjennom brukeravtalen vi godtar når vi oppretter en konto på Facebook og Instagram.

Etter mye frem og tilbake endte klagen med et gebyr til Meta fra det irske datatilsynet på over 4 milliarder kroner i januar i år, sammen med et pålegg om å endre måten de innhentet samtykke fra brukerne.

4. juli avsa EU-domstolen en dom som slo fast at Meta fortatt brøt GDPR, og at de nasjonale datatilsynene i hvert enkelt land hadde mulighet til å slå ned på slike brudd mot sine egne borgere.

To uker senere fattet Datatilsynet i Norge sitt vedtak om midlertidig forbud mot adferdsbasert markedsføring på Facebook og Instagram, med en million kroner i bot per dag hvis Meta ikke etterkom forbudet.

Dette vedtaket Meta nå vil at retten skal stoppe.

Meta har akseptert å etterkomme kravene fra EU, men sier de trenger tid på å gjennomføre endringene i praksis.

Du kan lese mer om detaljene i saken her.

Rettssaken

Rettssaken gikk over to dager i Oslo tingrett denne uken. Første dag brukte Meta på å argumentere for at tingretten burde stoppe Datatilsynes vedtak. De begrunnet dette med at de har akseptert å etterkomme kravene fra EU, og at det derfor ikke lenger er grunnlag for å beregne dagbøter.

Videre hevdet de at endringene som er nødvendige for å etterkomme EUs krav tar tid å gjennomføre, og at det er urimelig at de skal bøtelegges i denne perioden. De mener også at Datatilsynets vedtak er unødvendig, siden Meta allerede er i en prosess med det irske datatilsynet, som har ansvar for oppfølgingen av Meta i EU.

Til Datatilsynets krav om at Meta må stoppe all adferdsbasert markedsføring i Norge til de har gjennomført endringene, svarte Meta at det vil påføre Meta urimelig store økonomiske tap.

Dag 2 i retten var viet Datatilsynet. De mente at Metas strategi er å trenere beslutningene fra EU, og at selskapet har hatt lang tid på å tilpasse seg til GDPR. De mener derfor at det er nødvendig å legge sterkere press på Meta, slik de har gjort med sitt vedtak.

Meta fikk heller ingen sympati for de mulige økonomiske tapene de vil lide om de må stoppe adferdsbasert markedsføring i Norge til endringene er gjennomført.

– Etter Statens syn er ikke det [at det medfører et stort økonomisk tap] det samme som at det er umulig og Meta må overholde regelverket de som alle andre, selv om det er svært kostbart, sa regjeringsadvokat Hanne Inger Bjurstrøm Jahren i retten.

Dom i saken er ventet om to uker.

Kom24.no har en god dekning av hva som skjedde i retten.
(For ordens skyld: undertegnede har skrevet flere saker for Kom24, men ikke om denne saken.)

Hva blir konsekvensene?

For deg og meg vil ikke dommen i denne saken få store konsekvenser. Vi vil uansett snart få opp et spørsmål i Facebook og Instagram om vi gir Meta samtykke til å behandle din personinformasjon og bruke den til å vise målrettede annonser.

Uansett hva du svarer, vil du se like mange annonser som før. Men hvis du svarer nei, kan du oppleve at annonsene ikke er like tilpasset deg og dine interesser.

Du kan lese mer om konsekvensene her.

For Datatilsynet vil dommen først og fremst handle om prestisje, men også påvirke hvordan de kan opptre ovenfor tech-gigantene fremover. En seier over Meta vil være en stor fjær i hatten, men også legge grunnlaget for en mer aktiv oppfølging av plattformene på vegne av norske brukere.

I motsatt fall, hvis Meta får medhold av Oslo tingrett, vil det bety at Datatilsynet henvises til den tilskuerposisjonen de hadde før denne saken. Det betyr at tech-gigantene vil fortsette å forholde seg til det irske datatilsynet i slike saker.

For Meta, derimot, vil utfallet ha stor betydning. En seier for Datatilsynet vil åpne slusene for de lokale datatilsynene i hele EU. Da må Meta forholde seg til lokale vedtak i hvert enkelt land. Det får store økonomiske konsekvenser, men vil også før selskapet inn i en juridisk hengemyr som vil kreve enorme ressurser å håndtere.

Det kan føre til at Meta og de andre tech-gigantene må begynne å respondere raskere på vedtak i EU, enn de har gjort til nå. Det vil i tilfelle vårt eget datatilsyn med rette kunne ta litt av æren for.