Da sjefen for X.com, Elon Musk, gikk av flyet i Sydney, ble han møtt av en sjokkerende melding: Mens han satt på flyet, på vei til en forsinket bryllupsreise, hadde han fått sparken i selskapet han selv hadde startet. Styret, medgründerne hans og flere av de ansatte mente at Musks drøm om å revolusjonere bankmarkedet var i ferd med å ta livet av selskapet. Den nye sjefen, Peter Thiel, skrotet Musks bankplaner, fokuserte på det ene produktet som hadde suksess og endret selskapets navn til PayPal. Resten er historie.

Hvis ikke Peter Thiel & co hadde kastet ut Elon Musk i et kupp i september 2000, hadde det kanskje ikke eksistert noe PayPal i dag. Da hadde det heller ikke eksistert noe SpaceX og Tesla, for det er pengene fra PayPal Musk har brukt til å bygge opp de to selskapene.

X.com ble startet av Elon Musk i mars 1999. Etter å ha solgt sitt første firma, Zip2, brukte han en del av pengene på å realisere drømmen om å starte fremtidens bank. Et år senere fusjonerte X.com med sin argeste konkurrent, Confinity, som var startet av Peter Thiel og Max Levchin.

X.com ble aldri noen stor suksess som bank, men et produkt var veldig populært: betalingstjenesten PayPal. Til tross for dette valgte Musk å satse på X.com som bank, og nedprioriterte PayPal. Hans visjon var ikke å lansere et produkt, men å revolusjonere bankbransjen. Det ble ingen suksess.

Etter at Musk ble kastet ut av X.com, begynte han å fokusere på andre interesser. En av disse interessene var muligheten for at vi mennesker en dag kan bo på Mars. Han forsøkte først å kjøpe en russisk rakett. Da det ikke lykkes, startet han i stedet sitt eget selskap som kunne bygge rakettene han trengte. Navnet på selskapet var SpaceX. (Egentlig er navnet Space Exploration Technologies Corporation, men i dagligtale har det blitt kalt SpaceX.)

I 2015 lanserte Tesla sin tredje bilmodell. Luksus-SUVen med måkevingedører fikk navnet Model X.

I 2017 kjøpte Musk domenenavnet X.com tilbake fra PayPal. I en tweet begrunnet han kjøpet med at domenet har stor affeksjonsverdi for han. Han bedyret at han ikke hadde noen konkrete planer med det.

Det er ikke bare i forretningslivet at bokstaven X har vært viktig for Musk. Da han og hans daværende kone, Claire Elise Boucher fikk en sønn i 2020, kalte de han for X Æ A-12. Boucher forklarte i en tweet at X står for variabelen X, Æ er Ai (kunstig intelligens eller kjærlighet) på alvespråk og A-12 er flyet som er forgjengeren til SR-71, deres favorittfly.

Allerede før Elon Musk overtok Twitter i 2022 presenterte han det ukjente produktet X til potensielle investorer. Han fortalte ikke hva produkt X skulle være, men nevnte at det å sende penger mellom brukere er like enkelt som å sende tekstmeldinger på 280 tegn. Innen 2028 skal X generere 1,3 milliarder dollar i årlige inntekter for Twitter.

Etter å ha gjennomført kjøpet fortalte han at målet er å gjøre Twitter til en «everything-app», etter mønster av kinesiske WeChat. Noen uker senere sendte selskapet inn den første søknaden om å bli registrert som betalingsformidler.

I april ble det kjent at Twitter Inc, eierselskapet til Twitter, ikke eksisterer lenger. Det har blitt en del av selskapet X Corp, som Musk også eier. På denne tiden hadde Musk begynt å omtale Twitter som «et verktøy for å skape X.com, the everything app».

Når både Twitter-navnet og den blå fuglen denne uken ble erstattet med X, er derfor ringen sluttet for Elon Musk. Han er igjen sjef for X.com, og har store visjoner for hvordan selskapet skal forandre verden. Også denne versjonen av X.com taper penger, så det blir spennende å se hvor lenge han medinvestorer er tålmodige denne gangen.

Bare en liten ting til (som en annen legendarisk teknologigründer ville ha sagt):

Etter å ha røket uklar med sine medgründere i AI-selskapet OpenAI, trakk Elon Musk seg ut i 2018. Siden har han vært en høylytt kritiker av AI-bransjen (til tross for at Tesla selv er en stor AI-aktør). I april 2023 ble det kjent at Musk hadde kjøpt tusenvis av AI-prosessorer av Nvidia, og i juli ble hans nye AI-selskap lansert. Navnet er – selvfølgelig – xAI.

Forsidefoto: James Duncan Davidson