Begrepene algoritmer og kunstig intelligens brukes ofte om hverandre. Hva er egentlig forskjellen? Hva skiller algoritmer fra kunstig intelligens? Her har du forklaringen.

Algoritmer

En algoritme er en strukturert beskrivelse av hvordan en oppgave løses. Det kan være en matematisk formel, og det kan være en oppskrift på sjokoladekake.

Formelen °C = (°F − 32) x 5/9 er en algoritme som beskriver hvordan Fahrenheit regnes om til Celsius.

Algoritmer er mye brukt i forbindelse med internett og digitalisering. Fordi datamaskiner etter hvert har en enorm regnekapasitet, er det utviklet veldig komplekse og avanserte algoritmer. Googles søkemotor har vært drevet av stadig mer kompliserte algoritmer. Algoritmene som bestemmer hvilke poster du ser i nyhetsstrømmen din på Facebook har mer enn 10 000 variabler.

Vil du ha en datamaskin til å tegne eller kjenne igjen et kvadrat, kan du bruke en algoritme.

Men hva om du vil ha datamaskinen til å tegne eller kjenne igjen en figur? Figurer finnes i et uendelig antall varianter. Derfor finnes det ikke én, to eller ti algoritmer som kan tegne eller kjenne igjen alle figurer.

Det er her kunstig intelligens kommer inn i bildet.

Kunstig intelligens

Når vi bruker kunstig intelligens, gir vi ikke maskinen en algoritme eller regler for hvordan den skal løse oppgaven. I stedet viser vi maskinen hva vi vil den skal gjøre, og så lager maskinen reglene selv.

Hvis vi vil at maskinen skal kjenne igjen en figur, viser vi maskinen en rekke eksempler på hva en figur er og hva en figur ikke er. Da finner den etter hvert egenskaper som figurer har til felles. Jo flere eksempler vi trener modellen på, desto flinkere blir den til å kjenne igjen en figur.

Det kaller vi maskinlæring.

Når maskinen har lært seg å kjenne igjen en figur, kan vi får den til å bruke de samme reglene til å tegne en figur.

Det kaller vi generativ kunstig intelligens.

For maskinen er det i prinsippet ingen forskjell på figurer, bokstaver og bilder. Den konverterer alt til verdier, og gjenkjenner bestemte mønstre i de verdiene. Men analysen som gjennomføres er så krevende, at det må veldig mye datakraft til. Et vanlig bilde består av mange millioner verdier. Jo flere oppgaver den kunstige intelligensen skal utføre, desto større må maskinen være.

Derfor lager vi modeller som er spesielt gode til én eller noen få oppgaver. Språkmodeller kan gjenkjenne og generere tekst. Bildemodeller kan kjenne igjen og skape bilder. Det finnes modeller som er trent på å analysere sensordata, og finne sammenhenger eller avvik vi mennesker ikke kan se. Det finnes modeller som kan gjøre tekst om til lyd og lyd om til tekst. Kort sagt, for de fleste oppgaver finnes det en modell som er trent spesielt på det.

Kurs: Slik kan din bedrift bruke kunstig intelligens

Sosiale medier

Kunstig intelligens har også begynt å dominere sosiale medier. Tidligere brukte plattformene kunstig intelligens til å tolke innholdet i postene, men selve rangeringen av hvilke poster som skulle inn i nyhetsstrømmen var det en tradisjonell, menneskestyrt algoritme som håndterte. Når Facebook endret algoritmen, var det mennesker som endret vektingen i formlene.

I praksis hadde alle brukere den samme Facebook-algoritmen.

Så dukket TikTok opp med en algoritme som var styrt av kunstig intelligens. I TikTok-algoritmen er det kunstig intelligens som bestemmer vektingen av signalene i algoritmen. Et signal kan være viktig for deg, men ikke viktig for meg. Den kunstige intelligensen forandrer algoritmen løpende for hver enkelt bruker.

På TikTok har hver bruker sin egen unike algoritme.

Etter TikToks enorme suksess, har de andre plattformene også overlatt mer av styringen av algoritmene til kunstig intelligens. Det er ikke lenger bare mennesker som endrer Facebook-algoritmene. En stadig større del av beslutningene om hvem som ser hva på Facebook og Instagram er det kunstig intelligens som tar. Og den utviklingen kommer til å fortsette, ifølge Meta.

---