Vil du være en del av utviklingen eller en del av historien?

«Hvorfor endre på noe som fungerer» er et spørsmål mange stiller seg når det er snakk om digitalisering. Det er et helt legitimt spørsmål. Er det ikke bedre å konsentrere digitaliseringen om prosesser som ikke fungerer så godt? Digitalisering innebærer jo endring, og det er alltid risiko forbundet med endring.

Det er minst to grunner til at du også bør ønske å utvikle de prosessene som fungerer bra. Den første grunnen er at virksomheten din ikke lever i et vakuum. Selv om du er komfortabel med prosessene dine, så er det ikke sikkert at andre er det. Hvis de bestemmer seg for å digitalisere, så risikerer du å bli sittende igjen med skjegget i postkassa når konkurrentene dine endrer seg.

Den andre grunnen er at samfunnet er i konstant utvikling, og det kommer det til å fortsette å være. For å fortsette den utviklingen må vi også utvikle det som tilsynelatende fungerer bra i dag. Hest og vogn var et velfungerende transportmiddel i hundrevis av år. Likevel jobbet mange med forbedringer. Den franske oppfinneren Nicolas-Joseph Cugnot klarte i 1769 å erstatte hesten med en dampmaskin, og laget med det verdens første selvdrevne vogn. Hesten dominerte likevel i over 100 år, frem til Karl Benz laget den første bensindrevne bilen i 1885. Bilen overtok ikke for hesten fordi den ikke fungerte. Det var den generelle utviklingen av ny teknologi som gjorde hesten overflødig som transportmiddel. Hest og vogn fungerer fortsatt like godt i dag som det gjorde for 200 år siden, men er ikke lenger et reelt alternativ fordi samfunnet og teknologien har utviklet seg.

Kundene bryr seg ikke om at «det er slik vi alltid har gjort det»

En vanlig reaksjon på forslag til endringer er å henvise til at «det er slik vi alltid har gjort det». Det er en holdning som har sendt mange selskaper over kanten på stupet. Selv om du alltid har gjort det slik, så er det ikke sikkert at det var den beste måten å gjøre det på. Det er definitivt ikke sikkert at det er den beste måten å gjøre det på i fremtiden. Prosesser kan alltid forbedres, og utvikling av ny teknologi gjør at prosesser som var optimale i går kan være utdatert i dag.

Det viktigste argumentet for å unngå «har alltid gjort det slik»-fellen er at kundene ikke bryr seg om hvordan du alltid har gjort det. Hvis noen andre begynner å gjøre det på en smartere måte enn deg, så vil kundene gå dit. Det er mulig at tradisjoner er viktige for deg, men for kundene er det produktet eller tjenesten de får levert som er det viktigste. Hvis ikke tradisjonen er en del av produktet dit, så betyr det ingenting for kunden.

Hvis ikke du innoverer så gjør konkurrenten din det

I 1975 laget ingeniøren Steven Sasson hos Eastman Kodak det første digitale kompaktkameraet. Kodak var markedsleder innen analog film til kameraer. Da Sasson presenterte oppfinnelsen sin til ledelsen, valgte de å begrave den. Selv om de så for seg en fremtid med digitale bilder, så ville de ikke risikere å ødelegge det lukrative markedet for analog film. Kodak fortsatte i stedet å videreutvikle sine analoge produkter.

I 1988 lanserte Nikon sine første digitale kameraer, og snart fulgte et skred av konkurrenter etter. Kodak, som fortsatt tjente godt på analog film, tviholdt på sin analoge strategi. Selv da salget av analog film falt dramatisk i 2001 valgte ledelsen å skylde på terrorangrepene i USA, ikke at fotomarkedet var i ferd med å bli digitalisert.

Da Kodak omsider skjønte at fremtiden er digital var det for sent. De tok etter hvert igjen konkurrentenes forsprang i markedet for digitale kompaktkameraer, men da hadde kundene begynt å bruke mobiltelefonene sine som kameraer. Igjen var Kodak markedsleder i et marked kundene rømte fra.

I 2011 søkte selskapet om konkursbeskyttelse, og året etter gjenoppstod de i ny drakt. I dag lever Kodak produkter innen utskrift og trykksaker. I 1988 hadde de 145.000 ansatte, omsatte for 16 milliarder dollar og var et av verdens mest verdifulle selskaper. I dag er 97% av de ansatte og 93% av omsetningen borte. Kjempen har blitt en miniputt fordi de valgte tradisjon foran innovasjon.

Kodak er kanskje det fremste beviset på at det ikke er opp til deg å vurdere om bransjen du jobber i trenger innovasjon. Hvis ikke du fornyer deg, så gjør konkurrentene dine det. Hver eneste dag sitter noen og jobber med hvordan de skal forbedre bransjen din og prosessene dine. Hvis ikke noen gjør det i din bedrift, så risikerer du at toget går mens du står igjen på perrongen. Det handler ikke først og fremst om de store teknologiske skiftene. Selv om det er de vi leser om i bøker og hører om i foredrag, så skjer de sjelden. Det handler om de små forbedringene i hverdagen. De små innovasjonen som gjør at du kan jobbe litt smartere, kommunisere litt bedre med kundene eller levere litt bedre produkter og tjenester. Det er innovasjonene som forandrer bransjen din litt hver dag. Det er opp til deg om du vil være en av de som er med og forandrer bransjen litt hver dag, eller om du skal sitte passivt og se på at andre forandrer den for deg.

Vil du være en del av utviklingen eller en del av historien?

Spørsmålet er ikke om bransjen din vil utvikle seg eller ikke. Alle bransjer utvikler seg. Som eksemplet Kodak viser, så skjer utviklingen uavhengig av hva aktørene i bransjen gjør. Det har ingenting å si om du er markedsleder eller en utfordrer, om du er stor eller liten. Det valget du står ovenfor er om du vil være en del av utviklingen eller en del av historien.

Foto: Samuel Zeller