Digitalisering har mange fellestrekk med elektrisitet. Det tok mange år før norske bedrifter tok i bruk elektrisitet, og i dag er det ikke mulig å klare seg uten teknologien som var helt ny på slutten av 1800-tallet. Slik vil det være med digitale løsninger også.

På 1800-tallet var industrien i Norge stort sett drevet av vannkraft. Sagbruk, veverier, cellulosefabrikker og mekaniske verksteder brukte den samme teknologien. Vannet drev en aksel som gikk gjennom lokalet. Ved hjelp av lærreimer ble rotasjonen fra akselen overført til de ulike maskinene i fabrikken. Det var tungvint og farlig. Akselen bestemte plasseringen av de ulike maskinene, og de roterende lærreimene førte til mange ulykker.

I 1877 kom elektrisiteten til Norge. Da de første bedriftene tok i bruk elektrisitet, så var det til å lyse opp lokalene. Selv om noen innovatører erstattet vannturbinen med en elektrisk motor, så var drivakselen med sine støyende, farlige lærreimer den vanligste måten å drive produksjonsmaskinene på i mange å etter at fabrikkene fikk elektrisk lys.

Først godt inne på 1900-tallet ble den sentrale akselen erstattet av små elektriske motorer ved hver maskin. Den nye teknologien gjorde at fabrikkene kunne plassere maskinene mer hensiktsmessig i lokalet, så produksjonen ble mer effektiv, og uten de farlige lærremmene ble arbeidsplassene tryggere.

Det tok med andre ord mange år fra de første innovative bedriftene fikk elektrisk lys, til hele den norske industrien var klare til å utnytte den nye teknologien fullt ut. I dag er det helt utenkelig å drive en bedrift uten elektrisitet. Det som en gang var en banebrytende innovasjon er noe vi tar for gitt i dag.

Slik er det med mange av teknologiene som er grunnlaget for digitalisering i dag. Det er mange år siden datateknologien kom til Norge. De fleste bedrifter har digitalisert grunnleggende funksjoner som regnskapsføring og kommunikasjon med omverdenen. Det er imidlertid mange virksomheter som fortsatt ikke utnytter potensialet digitale teknologier har for å forbedre forretningsmodellene og produksjonsprosessene.

Noen spør seg om det har noen hensikt å digitalisere virksomheter som ikke er digitale i utgangspunktet. En datamaskin kan vel ikke erstatte en rørlegger når gamle rør skal byttes?

Det stemmer heldigvis at digitalisering ikke kan erstatte alle arbeidsoppgaver. Vi trenger fortsatt snekkere som kan slå inn spiker og bønder som kan dyrke maten vi spiser.

Digitalisering kan imidlertid bidra til at snekkeren får slått inn flere spiker, at byggverket blir av høyere kvalitet og at kunden blir mer fornøyd. Digitalisering kan også bidra til at bonden får større avling ut av jorden sin, at maten blir av høyere kvalitet og at hun kan bruke mer tid i fjøset og mindre på kontoret.

Det er lett å se potensialet for digitalisering i virksomheter som allerede er digitale, eller i de delene av andre virksomheter som allerede er digitaliser. En litt bedre nettbutikk, et litt mer effektivt regnskapssystem eller en bedre struktur på intranettet kan gjøre hverdagen litt enklere, øke inntektene eller senke kostnadene. Det er imidlertid ikke her det store potensialet ligger.

Det største potensialet for digitalisering ligger i de virksomhetene, eller i de delene av virksomheten, som ikke er digitalisert allerede. Tenk tilbake til eksemplet med innføring av elektrisitet i fabrikkene. Elektriske motorer fikk ikke maskinene til å gå fortere, eller endret måten arbeiderne brukte dem. Den store gevinsten ved elektrifiseringen var at maskinene kunne plasseres mer hensiktsmessig i forhold til hverandre, og at arbeidsplassen ble tryggere for de ansatte. Den nye teknologien forbedret prosessene i fabrikkene. Selv om hver maskin ikke gikk fortere, så gjorde den nye teknologien at ble fabrikkene mer effektive. Tar man utgangspunkt i en slik tankegang, så kan alle virksomheter bli bedre med digitalisering.

Ser vi tilbake på erfaringene med teknologiske nyvinninger opp gjennom historien, så er spørsmålet om digitalisering et være eller ikke være for dagens bedrifter. Om du er usikker på om din virksomhet bør digitalisere, så kan du være sikker på at konkurrentene dine kommer til å gjøre det. Da vil de ha en fordel som du ikke har, hvis du venter med å digitalisere virksomheten.

Bokbransjen er er godt eksempel på hvilke konsekvenser det kan ha å være for sent ute med digitalisering. Da Jeff Bezos startet sin lille nettbutikk i en garasje i Seattle i 1994 var han en ubetydelig aktør i et marked som var dominert av analoge kjemper som Barnes & Noble, Crown Books og Border Books. De så ingen grunn til å digitalisere, for bokhandlere var en analog virksomhet. Kundene liker å gå i butikken og se utvalget i hyllene, bla i bøkene og får råd av kompetente ansatte var argumentene de brukte. I dag er to at de tre gigantene nedlagt, og Barnes & Noble er en liten mygg i forhold til Jeff Bezos nettbutikk Amazon.

«Bøker er perfekt for netthandel, men min bransje er annerledes», tenker du kanskje. Det tenkte nok de store hotellkjedene også, før Air BnB snudde hele bransjen på hodet. Det samme skjedde i taxibransjen da Uber gjorde en hel yrkesgruppe overflødige ved hjelp av en mobil-app.

Poenget er at ingen bransjer er immune mot digitalisering. Selv om måten du leverer varer eller tjenester på i dag er tilpasset en analog forretningsmodell, så er det veldig sannsynlig at det sitter en gründer et eller annet sted og jobber med en digital løsning som vil gjøre din forretningsmodell gammeldags.

Vil du unngå å bli «Amazoned» må du selv utvikle din egen forretningsmodell, slik at den utnytter mulighetene digitale løsninger gir. Det var nettopp en slik tankegang som gjorde at Schibsted ble en internasjonal gigant innen rubrikkannonser, i stedet for å bli offer for digitaliseringen av sin egen kjernevirksomhet. Da nettbaserte annonseplattformer begynte å spise av rubrikkinntektene til Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, etablerte de Finn.no. Finn konkurrerte med rubrikkannonsene i Schibsteds egne papiraviser, og etablerte seg samtidig som markedsleder innen rubrikkannonser på nett. I 2020 tjente Schibsted nesten tre ganger så mye penger på rubrikkannonser på nett, som de gjorde på avisvirksomheten.