Har du opplevd at en post i sosiale medier får masse likes, kommentarer og delinger, men likevel ikke går viralt? Da er du ikke alene. Det er logisk å tenke at masse engasjement automatisk gir viral spredning i sosiale medier. Dessverre er det ikke slik.

Definisjonen på viral spredning er at mennesker ser en post fordi andre har engasjert seg i den. Likevel er det ingen direkte sammenheng mellom mengden engasjement og den virale rekkevidden på poster i sosiale medier.

Det viser seg i praksis at det er viktigere hvem som engasjerer seg i posten din, enn hvor mange som gjør det. Engasjement fra én «riktig» person kan gi mye større viral spredning, enn engasjement fra femti andre. Det kan virke rart, men det har en logisk forklaring.

Forklaringen ligger delvis i tallenes tale og delvis i algoritmene.

La oss illustrere tallenes betydning med et eksempel fra Twitter. Twitters algoritmer er litt enklere enn Facebook og Instagram sine, så tallene har mer å si. Når jeg deler en post på Twitter, når den vanligvis ut til ca. 400 mennesker. Selv med et titalls likes og retweets er det sjelden en tweet når flere enn 1000 mennesker.

I fjor høst delte jeg en tweet som nådde over 20 000 mennesker. Den fikk 9 likes, 6 kommentarer og ingen retweets. Likevel nådde den fem ganger så mange mennesker som jeg har følgere på Twitter. Forklaringen på den virale spredningen er at en av kommentarene var fra NRK-programleder Fredrik Solvang, som har nesten 75 000 følgere og er veldig aktiv på Twitter.

En kommentar fra Fredrik Solvang ga 20 ganger større viral spredning, enn det noen titalls likes, svar og retweets fra andre brukere vanligvis gir. Det er fordi Solvang har flere følgere, og dermed når flere mennesker alene, enn flere titalls andre brukere har til sammen. Om 100 mennesker med 500 følgere hver engasjerer seg i en tweet, så når de ikke ut til like mange mennesker som Solvang gjør alene. Det er tallenes tale.

Ikke bare tall som teller

Det er ikke bare tallene som gjør at Fredrik Solvang ga tweeten min virale vinger med kommentaren sin. Han er selv veldig aktiv på Twitter, og har et engasjert publikum. Det gjør at han er mer synlig på Twitter enn andre. Det er her algoritmene spiller inn.

Alle de store sosiale mediene har algoritmer som bestemmer hva som vises i nyhetsstrømmen vår. Antallet nye poster som deles hvert minutt på Facebook, Instagram, Twitter og YouTube er så enormt at det ikke er plass til å vise alt. Algoritmenes oppgave er å plukke ut de postene de tror vi ønsker å se.

Veldig forenklet fungerer algoritmene slik at de ser på hva vi har engasjert oss i tidligere, og viser oss mer av det samme. Ser jeg ofte på poster som handler om fotball, så viser algoritmene meg mer fotball. Engasjerer jeg meg ofte i postene fra Fredrik Solvang, så gir algoritmene meg flere poster fra Fredrik Solvang. Det samme gjør algoritmene med alle brukere i sosiale medier.

• Les også: Liten verdi i likes

Konsekvensen er at en som deler innhold som engasjerer mange mennesker, blir enda mer synlig i nyhetsstrømmen hos sine følgere. Når han i tillegg har veldig mange følgere, slik som Fredrik Solvang, så får hver enkelt post enorm rekkevidde. Et annet eksempel på denne effekten er Sylvi Listhaug. Hun nådde over en million mennesker med enkelte av sine Facebook-poster da hun var statsråd.

Hvis Fredrik Solvang eller Sylvi Listhaug engasjerer seg i posten din vil det derfor gi en mye større viral effekt, enn om jeg og 100 andre som meg gjør det.

Det er med andre ord viktigere hvem som engasjerer seg i innholdet ditt, en hvor mange. Du bør derfor fokusere på kvalitet, ikke kvantitet i sosiale medier.

Om du ser det fra en annen vinkel, så betyr det også at du blir mer attraktiv for algoritmene hvis du er flink til å engasjere deg i andres innhold. Å være mer engasjert selv er et bra sted å starte hvis du vil gjøre ditt eget innhold mer viralt.

Bilde: Erik Lucatero