Vi står midt oppe i en krise som utvikler seg time for time, og ingen vet hvor lenge den vil vare. Sosiale medier renner over av ukvalifisert synsing og falske nyheter om koronaviruset, men norske myndigheter er nesten fraværende. Norske helsemyndigheter kommuniserer gjennom nettsider, pressekonferanser og overbelastede telefonsystemer. Hvorfor bruker ikke helsemyndighetene sosiale medier mer?

For mange er sosiale medier den viktigste kilden til nyheter, og for de fleste av oss er de en naturlig del av kommunikasjonen vår i hverdagen. Noe av det som møter oss om koronaviruset i dag er ubesvarte spørsmål, ukvalifisert synsing og lenker til artikler som i noen tilfeller viser seg å inneholde feilinformasjon.

Mye av informasjonen som deles er riktig og en del av rådene er kvalifisert, men for folk flest er det umulig å skille mellom riktig og uriktig informasjon, kvalifiserte råd og ukvalifisert synsing. En sak som har gått viralt siterer en italiensk lege som hevder at varm kaffe og te nøytraliserer koronaviruset. Faktisk.no har faktasjekket saken og konkludert med at påstandene er helt feil.

Burde ikke norske helsemyndigheter aktivt bidra til at informasjonen vi får gjennom sosiale medier er korrekt og faktabasert? Burde ikke norske helsemyndigheter ta i bruk dagens teknologi når de kommuniserer befolkningen?

Jeg ønsker meg en mer aktiv kommunikasjon fra norske helsemyndigheter. Det vil bidra til å berolige befolkningen og redusere virkningene av synsing og falske nyheter. Ja, det krever ressurser, men det er et spørsmål om prioritering. Jeg ønsker meg også politikere som i større grad bidrar til å dele faktainformasjon, fremfor å score billige, politiske poenger ved å så tvil om helsemyndighetenes tiltak.

Norske helsemyndigheter har god informasjon om koronaviruset på sine nettsider. Både helsenorge.no og fhi.no (Folkehelseinstituttet) gir informasjon som er saklig og enkel å forstå. Problemet er at mye av informasjonen er statisk, og at helsemyndighetene i liten grad forteller om det når det oppdaterer den. Du må selv oppsøke sidene og lete etter ny informasjon.

Folk flest leser ikke helsemyndighetenes nettsider. De leser/hører/ser nyheter og de bruker sosiale medier. Nyhetsmediene filtrerer og vinkler informasjonen de deler slik at du skal bli fristet til å klikke på akkurat deres sak. De svarer heller ikke på spørsmål fra publikum (bortsett fra Debatten på NRK, som svarte på en håndfull spørsmål).

På sosiale medier er helsemyndighetene nesten fraværende.
Folkehelseinstituttet er best. De har delt fem Facebook-poster i mars, fire av dem om korona. De har også besvart en del av kommentarene fra publikum, men svarene er fra kommunikasjonsavdelingen. De begrenser seg derfor til å gjenta den generelle informasjonen som finnes på nettsidene. Det samme er tilfellet på Twitter. Det er ingen proaktiv eller medisinfaglig dialog i noen av kanalene, og ingen korrigering av feilaktig eller unøyaktig informasjon som spres.
Helsenorge.no har delt kun én post på Facebook i mars, og i februar delte de fire poster. Ingen av dem handlet om korona. Twitterkontoen er inaktiv.
Helsedirektoratet har delt seks poster på Facebook i mars, fire av dem om korona. De svarer ikke på en eneste kommentar om korona. På Twitter deler Helsedirektoratet kun innkalling til pressekonferanser.

Det finnes en rekke tiltak som norske myndigheter kan iverksette umiddelbart. Med en litt mer fremoverlent holdning til kommunikasjon og litt koordinert innsats, kan myndighetene bidra til en tryggere og mer faktabasert informasjonsflyt i sosiale medier.

I boken «Krisekommunikasjon – Hva har vi lært av store katastrofer» bruker forfatter og ekspert på krisekommunikasjon, Kjell Brataas, blant annet flommen i Calgary i 2013 som et eksempel vellykket bruk av sosiale medier. Brataas trekker frem at myndighetene tidlig så potensialet i sosiale medier, koordinering mellom ulike etater og ledere, og en åpen og aktiv dialog med befolkningen som avgjørende for at hele 73% av innbyggerne i ettertid mente at myndighetenes kommunikasjon hadde vært effektiv.

Hvis jeg fikk bestemme, så hadde norske helsemyndigheter iverksatt følgende tiltak:

• Strømme alle pressekonferanser i sosiale medier og på etatenes nettsider.
• Dele faktabasert informasjon i sosiale medier flere ganger om dagen. Hver gang ny informasjon er kvalitetssikret, kan den deles. Bruk alle sosiale medier, og betal gjerne for distribusjon av de viktigste postene.
• Etabler en gruppe på som koordinerer kommunikasjon på tvers av departementer og etater, slik at alle bidrar til å spre informasjonen som legges ut.
• Sørg for at gruppen også har medisinfaglig kompetanse, slik at den kan ha en faglig forankret dialog med publikum og svare på spørsmål.
• Gruppen må overvåke sosiale medier og plukke opp spørsmål og temaer som går igjen, slike at disse kan tas opp i informasjonen som deles. Dette gjelder også feilinformasjon som spres viralt.
• Politikere oppfordres til å dele faktainformasjon fra helsemyndighetene, ikke slå politisk mynt på å spre usikkerhet og forvirring.

God kommunikasjon er avgjørende for at vi skal komme oss igjennom denne krisen, og sosiale medier er viktige kanaler for kommunikasjon. Det må norske helsemyndigheter ta på alvor.