Hatprat og falske nyheter utgjør et stadig økende problem. Det er påvist at falske nyheter har påvirket valg blant annet i USA. Hatprat og hets truer samtidig med å ødelegge den demokratiske debatten i mange kanaler. Politikere og presse krever at Facebook, Twitter, Google og andre nettaktører gjør mer for å finne løsninger på problemene, men er det egentlig mulig? Kan vi stoppe hatprat og falske nyheter, eller er det en umulig oppgave?

Det er nærliggende å tro at det er en smal sak for Facebook å fjerne hatprat og falske nyheter. For et selskap med teknologi som gjenkjenner ansikter på 20 år gamle bilder, bør det være enkelt å identifisere drapstrusler og påstander om at jorden er flat. Men virkelighetene er mye mer kompleks.

Med ytringer er det uendelig mange variabler som påvirker betydningen. Den samme ytringen kan oppfattes helt forskjellig av ulike personer. Den samme setningen kan være hatprat i én sammenheng, og satire i en annen. En omtale av setningen samtidig være en nyhet.

La meg illustrere kompleksiteten med et eksempel:

Facebook har algoritmer som identifiserer nakenhet på bilder. Bilder av nakne kropper fjernes automatisk for å hindre spredning av pornografi. Da algoritmene til Facebook automatisk fjernet et historisk bilde av en naken jente som rømmer fra napalmbombene i Vietnam, ble det bråk. Forfattere, redaktører og politikere anklaget Facebook for sensur og maktmisbruk. Selv Norges statsminister engasjerte seg i kampen mot Facebooks algoritmer.

Et tilsvarende opprør ble det da Facebook fjernet bilder av ammende mødre. Nakne bryster er uakseptabelt i mange land. At det samme nakne brystet tvert imot kan være et symbol på kvinners rettigheter hvis det ammer en baby, hadde ikke Facebook og algoritmene deres tatt høyde for.

Facebook ga etter for presset og tilpasset algoritmene i begge tilfellene.

De to episodene illustrerer kompleksiteten plattformene står ovenfor. Når et så enkelt problem som å fjerne bilder av nakne mennesker likevel viser seg å være komplisert, så er det lettere å forstå hvor uendelig mye vanskeligere det er å håndtere ytringer.

Samarbeid med myndighetene

Facebook samarbeider allerede med myndighetene i flere land for å bekjempe hatprat og falske nyheter. Utfordringen er at vi stadig ser nye tilfeller av at myndighetene selv sprer falske nyheter. Det er bevist at Russland stod bak en rekke kampanjer som brukte falske nyheter for å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016.

I det siste har det også blitt dokumentert at kinesiske myndigheter aktivt sprer falske nyheter som diskrediterer opprørerne i Hong Kong.

At USAs president bruker sosiale medier til å spre usannheter er også godt dokumentert. I tillegg er det nå dokumentert at valgkamporganisasjonen hans har begynt å betale for å vise annonser med falske påstander.

Både Twitter og Facebook jobber aktivt for å bekjempe myndigheters forsøk på å spre usannheter, og sletter jevnlig tusenvis av falske kontoer som brukes til dette formålet.

Politiske ytringer

Politiske ytringer er et spesielt vanskelig tema. Få områder er så utsatt for hatprat og falske nyheter som politikken. Samtidig er politiske ytringer spesielt ømfintlig for begrensninger i ytringsfriheten. Med den polariserende retorikken som brukes av enkelte kan det være vanskelig å trekke absolutte grenser mellom hatprat, usannheter og politiske meninger.

Vi har en rekke eksempler på dette i norsk politikk. Innvandring, miljø, ulv og bompenger er alle temaer som vekker stort engasjement, hvor oppfatningen av hva som er sant og usant her helt forskjellig blant de ulike aktørene. Temaer som disse gir ofte opphetede diskusjoner hvor engasjerte kommentarer fra den ene parten kan oppfattes trakasserende av den andre.

Å trekke bastante grenser mellom akseptabelt og uakseptabelt innhold i politiske diskusjoner kan være vanskelig nok for mennesker. Å lage algoritmer som skal både forstå, tolke og evaluere politiske ytringer ligger nok langt inn i fremtiden. Foreløpig så har de to største kanalene for politiske ytringer i sosiale medier valgt motsatt strategi: Facebook tillater annonser med politiske ytringer selv om de er usanne, mens Twitter stanser all politisk reklame.

Hvor går grensen mellom falske nyheter og meninger?

I en del tilfeller vil man kunne si med sikkerhet om noe er riktig eller galt. Jorden er ikke flat, det ble avlagt 396 doktorgrader ved NTNU i 2018 og Amund Sjøbrend vant allround-VM på skøyter i 1981.

Ofte er det imidlertid vanskeligere å skille mellom riktig og galt. Oppfatningen av hva som er riktig er avhengig av vår subjektive vurdering. Verdigrunnlag, bakgrunn og politisk ståsted kan gjøre at to personer vurderer den samme situasjonen helt forskjellig. De kan begge snakke sant selv om de kommer til motsatt konklusjon.

Å skille mellom sant/usant og meninger kan derfor være bortimot umulig. Dette utnyttes av de som bevisst sprer falske nyheter. Ved å legge inn elementer av sannhet i en usann påstand, eller å fremsette usannheten som en subjektiv mening, vil falske nyheter fremstå som mer troverdige og vanskeligere å tilbakevise. Det er ikke riktig, men det er ikke nødvendigvis helt feil heller.

Hvitvasking

En taktikk som ble brukt i kampanjen for å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016 er hvitvasking. Hvitvasking vil si at man får troverdige kilder til å gjengi en usann historie.

De som forsøkte å påvirke valget i 2016 gjorde det ved å legge inn elementer av sannhet i en ellers usann historie. De sanne delene av historien var tilpasset meningene til de som skulle utnyttes som hvitvaskere. Når en politiker eller anerkjent journalist videreformidlet historien fordi hun var enig i deler av innholdet, ga det økt troverdighet til hele historien – også den usanne delen.

Vi så et eksempel på hvitvasking i norsk presse da Innovasjon Norge plantet en usann historie om at innbyggerne på Sommarøy ville avskaffe tiden. Historien ble gjengitt av NRK, TV2, Aftenposten og flere andre etablerte medier, og derfra spredte den seg til etablerte medier i hele verden. Ingen tok seg bryet med å sjekke om historien var sann, for den var allerede hvitvasket av troverdige norske medier.

Faktasjekk og manuell moderering

Mange mener at aktørene i sosiale medier må ta et større ansvar og gjøre mer av modereringen manuelt – med mennesker. Når vi vet at det hvert eneste minutt på Facebook postes 510 000 kommentarer, det deles 293 000 statuser og lastes opp 136 000 bilder, så er det en oppgave som er umulig for Facebook å gjøre manuelt. Vi som bruker Facebook og andre sosiale medier bør derimot moderer våre egne kommentarfelt.

Facebook har inngått et samarbeid med lokale faktasjekkere som skal bidra til å merke falske nyheter. I Norge har Faktisk.no denne jobben. Faktisk.no har, i følge egne tall, gjennomført 327 faktasjekker hittil. Selv om det er et bra tiltak, så utgjør det bare en dråpe i havet av falske nyheter.

Hva kan vi gjøre?

Hatprat og falske nyheter har eksistert siden menneskene begynte å kommunisere med hverandre, og bidro blant annet til den amerikanske revolusjonen på 1700-tallet. Det er med andre ord ikke realistisk å bli kvitt problemet. Det har imidlertid vært forsket på hvordan vi kan redusere effekten, og gjøre publikum mindre mottakelige.

Forskning, blant annet fra University of Cambridge, har vist at det er mulig å «vaksinere» publikum mot effekten av falske nyheter ved hjelp av faktainformasjon. Forsøkene viser at en saklig og objektiv formidling av faktainformasjon sammen med opplysninger om at det også finnes falske påstander, gjør publikum mindre mottakelige for det falske budskapet. Her har pressen med andre ord en viktig rolle.

Kildekritikk har også vist seg å være viktig. Å lære barn og unge hvordan de vurderer kildene de mottar informasjon fra er avgjørende for å redusere effekten av falske nyheter fremover. Analyser av presidentvalget i USA i 2016 viser at det var få som delte falske nyheter (8,5%), og at eldre mennesker (65+ år) i større grad (11%) delte falske nyheter enn unge mennesker (18-29 år – 3%).

Mange har tatt til orde for at crowdsourcing, at vi alle bidrar, vil være effektiv for å redusere omfanget av falske nyheter og hatprat. En studie fra Massachusetts Institute of Technology viser at publikums evaluering av troverdigheten til nyhetskilder i stor grad samsvarer med tilsvarende evaluering fra profesjonelle faktasjekkere. Du og jeg kan med andre ord være viktige bidragsytere gjennom å rapportere og motsi hatprat og falske nyheter.

Moderering av ditt eget kommentarfelt er kanskje det viktigste bidraget du kan gi for å redusere hatprat. Det kan være ressurskrevende for de som tar opp engasjerende temaer, men det er samtidig et ansvar vi påtar oss når vi åpner opp for å la publikum kommentere i våre kanaler. Facebook har flere verktøy som kan automatisere noe av modereringen, men de erstatter ikke manuell moderering. Vi blir nok aldri kvitt hatprat og falske nyheter, men det er fullt mulig å redusere virkningene av det.

Photo by Jon Tyson on Unsplash