Ekkokammeret ved Dresden University of Technology.
Foto: Henry Mühlpfordt

Det hevdes stadig vekk at sosiale medier, og spesielt Facebook, skaper ekkokamre som fører til at vi bare kommuniserer med likesinnede. Det hevdes at meningsmangfoldet blir mindre fordi algoritmene sørger for at vi ikke lenger ser postene til de vi er uenige med.

Det er en påstand jeg ikke kjenner meg igjen i.

Blant mine drøyt 1000 venner på Facebook finnes mennesker som politisk befinner seg fra ytterste venstre til ytterste høyre. Jeg har venner fra stort sett alle samfunnslag, fra by og land og fra inn- og utland. Jeg jobber i Lillestrøm Sportsklubb, men har flere titalls venner som er innbitte Vålerenga-supportere.

Hver eneste dag ser jeg poster som provoserer meg i nyhetsstrømmen min på Facebook. Deler jeg noe som engasjerer, så får jeg alltid kommentarer fra noen som er uenige med meg. Når de kommenterer så blir posten min synlig for deres venner, som ofte er minst like uenige med meg.

Hvor er dette ekkokammeret?

Vi får den nyhetsstrømmen vi selv vil ha. Hvis jeg omgir meg bare med likesinnede, så kommuniserer jeg bare med likesinnede. Det gjelder både i den fysiske hverdagen og på nett.

Hvis vi aktivt går inn for det, så kan vi fjerne alle som er uenige med oss – på Facebook og i det virkelige livet. Men hvorfor skulle vi ønske det?

Jeg tror ikke folk flest velger venner og bekjente ut fra deres politiske ståsted eller hvilket fotballag de holder med. Jeg tror ikke folk flest unngår å kommunisere med venner og bekjente som har andre meninger enn dem. Da vil de og meningene deres heller ikke forsvinne fra nyhetsstrømmen vår i sosiale medier.

Hvis nyhetsstrømmen din er et ekkokammer, så er det fordi du selv har valgt å gjøre den til et ekkokammer. Da er det ikke de sosiale mediene som er problemet.

Foto: Henry Mühlpfordt