Innlegget er tidligere publisert i Journalisten.no

For noen uker siden ble det kjent at Dagens Næringsliv legger ned sitt klikkfiske-nettsted Bisbuzz. Det er på høy tid! Bisbuzz skulle aldri ha sett dagens lys.

Nyheten kommer i kjølvannet av avsløringene av at Bisbuzz har kopiert de fleste av artiklene sine fra andre nettsteder. Den saken følger få dager etter at en annen DN-journalist ble avslørt i omfattende kopiering fra avisen The New Yorker. Med dette står Dagens Næringsliv for to av årets hittil groveste tilfeller av å undergrave seriøs journalistikk.

Kopieringen av artikler fra The New Yorker er ikke det som bekymrer meg mest. Det er en «personlig feil», en journalist som har jukset. Man kan kritisere DN for dårlige rutiner, men den stormen vil blåse over før Amund Djuve har sagt «…gjennomgå våre rutiner…»

Mer alvorlig er det at Dagens Næringsliv i det hele tatt lanserte Bisbuzz. Det er en systemsvikt. Et nettsted som er bygget på konseptet at dårlig innhold skal sminkes med bilde og tittel for å se ut som godt innhold. Når Dagens Næringsliv blir så kåte på klikk at de ofrer sin journalistiske integritet for noen tusen klikk ekstra, så har redaktør Amund Djuve begått en generaltabbe. Husker han ikke fra barnehagen at når man tisser i buksa, så er det bare godt og varmt i begynnelsen? Det blir alltid kaldt og ekkelt etterpå. Alltid!

Klikkfiskingen har begynt å snike seg inn på DN.no også. Ikke bare i form av Bisbuzz-artikler, men også i «vanlige» DN-artikler. Jeg har til og med sett tilfeller av at lokketitler har sneket seg inn i papiravisen. «Du vil ikke tro hva…»-titler i en papiravis er ikke en gang komisk, det er bare pinlig og trist.

Klikkfisking i Dagbladet

Det er ikke bare Dagens Næringsliv som har falt i klikk-fellen. Alt for mange seriøse nettaviser ser seg blinde på kortsiktige klikk. Det er et av de største problemene mediebransjen har i dag. Å generere «kunstige klikk» er som å trykke penger. Det øker ingen verdier, det skaper bare inflasjon. I tillegg til å irritere leserne, så skaper det en usunn kultur blant journalistene. De begynner å skrive for «klikkere» i stedet for å skrive for lesere.

Når Dagens Næringsliv går i bresjen for klikkfisking, så undergraver de seriøs journalistikk. Selv om Bisbuzz er et separat nettsted, så sender den et signal til alle journalistene i Dagens Næringsliv om at en klikkvennlig tittel er viktigere enn innholdet i artikkelen. Jeg skal ikke påstå at journalisten som kopierte artikler fra The New Yorker ble direkte påvirket av det, men det virker ikke som om signalene fra ledelsen i DN inspirerte til økt journalistisk integritet.

Det er forståelig at medieledere lar seg friste. Inntektene stuper, og det enkleste alternativer er å generere noen tusen ekstra klikk. Det gir i hvert fall inntekter som kan kompensere for noe av fallet. Problemet er at det ikke er bærekraftig. Jeg leser DN på papir i helgen fordi jeg liker innholdet i Magasinet og D2 (selv om noe av det viser seg å være kopiert fra The New Yorker). Jeg investerer både tiden og pengene fordi innholdet er av så høy kvalitet at det er verd det. Derfor er det ekstra skuffende at nettopp Dagens Næringsliv er blant de mest ivrige til å sage over grenen som journalistene sitter på.

Skal det ha noen hensikt å drive skrivende journalistikk, så må man finne bærekraftige forretningsmodeller som verdsetter skrivende journalistikk. Innholdet må stå på egne ben. Nei, det er ikke enkelt. Det var ikke enkelt å lage en maskin som lot mennesket fly heller. Mange mente det var umulig. Men brødrene Wright fant løsningen til slutt fordi de ikke ga opp.

Jeg håper at Amund Djuve, når han får vasket den kalde, ekle Bisbuzz-buksen sin, bruker all sin energi på å lete etter bærekraftige forretningsmodeller som understøtter kvalitetsjournalistikk i stedet for å undergrave den. Det vil nok ta tid, men han kan trøste seg med at man vil finne sjøormen i Loch Ness lenge før man finner verdiskaping i klikkfiskedammen.