Fra registreringssiden på det sosiale nettverket Ello.

I kjølvannet av populariteten til det nye sosiale nettverket Ello, oppfordres vi til å protestere mot det som beskrives som en kynisk utnyttelse av brukerne i sosiale medier. «De sosiale mediene selger deg til annonsørene. Du er ikke et produkt!» «Facebook er fullt av reklame. Det er ikke plass til ordentlig innhold lenger.» «Alt du gjør blir lagret.»

Har vi alle blitt produkter? Er vi ofre for kynisk utnyttelse av kommersielle krefter?

Svaret på det første er definitivt JA! Du som forbruker er absolutt et produkt. Et produkt som leverandører er villige til å betale for å nå. Men det er ikke Facebook, Twitter eller andre sosiale medier som har gjort deg til et produkt. Forbrukere har vært produkter siden lenge før den første datamaskinen så dagens lys. De første kommersielle budskapene kan spores tilbake til 4000 år f.Kr, og allerede i romertiden var kjøp og salg av velgernes gunst et utbredt fenomen blant politikere.

Gjennom hele den moderne tid har «kapitalistiske krefter» kjøpt tilgang til våre vaner og forbruksmønstre. Leser du Kapital eller Arbeiderbladet? Handler du på Jacobs eller Rema? Bor du i hus eller leilighet? Har du barn?

Like lenge har informasjonen om våre vaner blitt lagret. Er du medlem i LO eller COOP? Har du Statoilkort eller Trumfkort? Abonnerer du på Aftenposten? Da er informasjonen om dine vaner og ditt forbruk lagret. Og informasjonen har blitt utnyttet av annonsører mange ganger. Når du får tilbud om billig forsikring, billig strøm eller gratis prøveabonnement på en ny avis, så er det sannsynligvis fordi leverandøren har kjøpt tilgang til informasjon om deg og dine vaner fra en eller annen aktør som har lagret den.

Når søte barn med såpeskum-skjegg synger «Vask de henda! Vask, vask de henda!» i reklamepausen under Idol, så er det fordi TV2 har «solgt» deg og barna dine til Norges største såpeprodusent. Du er et produkt!

Facebook lar meg velge den reklamen jeg er interessert i.

Er vi ofre for kynisk utnyttelse av kommersielle krefter?

Nei! Vi aksepterer reklame på TV, radio og i aviser fordi det betaler for produksjonen av Idol, nyhetene og fotballkampene. Noen ganger er reklamen til og med nyttig, og vi ender opp med kjøpe et produkt fra en av leverandørene som har betalt for å nå oss.

Det mest irriterende med reklamen er at den ikke er tilpasset meg. Når man har tenåringsbarn kan en bleiereklame være lett irriterende den 10. gangen man ser den.

Det er fordelen med reklame i sosiale medier. Ja, det er reklame, men den er tilpasset meg. Jeg slipper å se bleiereklame. Jeg får reklame som er mer relevant for meg. I tillegg har jeg mulighet til å velge hva slags reklame jeg vil se. Når Facebook oppdager at jeg er skilt, og serverer meg «single, villige damer» med struttepupper og forførende øyne, så kan jeg klikke på «Jeg vil ikke se dette» og fjerne det for alltid. Jeg får ikke lenger reklame for bleier, single damer og Idar Vollviks duppeditter på Facebook. Jeg har sagt jeg ikke er interessert, og det tar Facebook hensyn til. I steden ser jeg reklame for sportsutstyr, reiser og andre ting jeg er interessert i.

Det noen beskriver som at «Facebook selger informasjonen din» er i praksis at Facebook lar annonsører vise annonsene sine til de som mest sannsynligvis er interessert i annonsørens produkt. Det betyr at vi som bor i Oslo slipper å se annonser for et arrangement i Bergen, bleieprodusenten slipper å betale for å vise bleiereklame til foreldre med tenåringsbarn og Facebook får penger til å utvikle enda flere nyttige og unyttige funksjoner som du og jeg kan bruke helt gratis.

Reklamen fyller en viktig funksjon, og den vil alltid være der. Du blir ikke kvitt den. Men ved å tilpasse reklamen til våre interesser og vaner, så kan reklamen bli mindre irriterende for oss forbrukere og mer effektiv for leverandørene. Det er en fordel for begge parter.

Værsågod, Facebook, selg meg så mye dere vil. Jeg er et produkt!