Thomas Moen byttet telefon for å få mer tid med sønnen. Foto: Privat.

Gjennom artikkelserien #vgdigitaleliv har VG de siste dagene satt fokus på hvilke utfordringer sosiale medier og smarttelefoner skaper i hverdagslivet. Vi kunne lese om pappaen som valgte å bytte til en gammel «dum» telefon, da smarttelefonen tok oppmerksomheten bort fra lek med sønnen. Gjennom en undersøkelse har VG funnet ut at vi flørter med andre gjennom sosiale medier mens partneren er i rommet, og avisen «avslører» at barna våre gjør ting i sosiale medier som vi foreldre ikke vet om. Legg til historiene om skjult mobbing, blankpolerte fasader og ødelagt språk, og det er liten tvil om at VG her peker på at alvorlig samfunnsproblem. Eller?

Er det egentlig digitale problemer?

De «digitale problemene» VG trekker frem i sin artikkelserie minner mistenkelig om problemer som har vært tilskrevet samfunnsendringer gjennom alle tider. Det er ikke noe nytt at vi flørter med andre. Tvert imot. Skilsmissestatistikken gikk til himmels lenge før Mark Zuckerberg ble født. At folk flørter med andre på Facebook har ingenting med sosiale medier å gjøre. Det har med følelser og holdninger å gjøre. Sosiale medier er bare kanalene som tilfeldigvis benyttes akkurat nå.

Det samme gjelder foreldre som føler at de «går glipp av» barna sine. I den grad det er et problem, så skyldes det ikke sosiale medier. Noen foreldre har alltid følt at de ikke helt strekker til ovenfor barna. Vi har skyldt på jobben, på TV’en og nå på sosiale medier. Og barn har alltid hatt et liv som foreldrene ikke vet om. Jeg hadde det, og mine foreldre hadde det. Barn skal ha arenaer hvor de får være i fred for oss voksne. Det må vi voksne finne oss i. Så er det vår oppgave å være årvåkne og tilgjengelige når behovet melder seg.

VG skyter på budbringeren når de fremstiller det som at digitale kanaler er skyld i utfordringer som har eksistert siden lenge før den første datamaskinen ble oppfunnet. Mer alvorlig er det at de tar fokus bort fra de virkelige problemene.

Mobbing i sosiale medier er for eksempel ikke et digitalt problem, det er et holdningsproblem. Om man fjernet alle digitale kanaler i dag, så ville mobberne fortsatt mobbe. De ville bare finne andre arenaer.

Hvis VG vil sette fokus på mobbing, utroskap og forsømte barn, så er det bra. Men da får de fokusere på årsakene, ikke lage tabloide vinklinger på symptomene.