De ligger der på nattbordet som en evig påminnelse: D2, A-magasinet, Times og en haug med bøker. «Skal du ikke lese oss snart?» «Du er midt i et kapittel!» «Nå er jeg snart helt uaktuell…»

Jeg jobber med saken, Anita…

Hver eneste kveld ser jeg på haugen og tenker at «i morgen skal jeg legge meg litt tidligere og lese litt». Jeg burde kanskje kastet noen av de, men jeg har ikke samvittighet til det. Jeg digger blekk på papir, og det er mye interessant i haugen med magasiner. Så jeg lar de ligge.

I vinter bestemte jeg meg for å bli kvitt bunken. Jeg tok plasten av alle Times-magasinene, og puttet de i en bladholder. Så tok jeg alle D2’ene og puttet i en nattbordskuff. Nå er både bladholderen og nattbordskuffen fulle, og haugen på nattbordet er dobbelt så høy.

Få ting gir meg så dårlig samvittighet som alt jeg ikke rekker å lese. Folk snakker om at sosiale medier stresser oss i hverdagen, men de postene som glir forbi usett på Facebook og Twitter ofrer jeg ikke en tanke. De fem bøkene som venner av meg har gitt ut i vår, og som jeg har begynt å lese to av, de stresser meg.

I sommer har jeg logget av det analoge maset. Jeg har stoppet abonnementet på Dagens Næringsliv og Times. Jeg har lagt bort tre av de fem bøkene på nattbordet. Får jeg lyst til å lese en avis, så kjøper jeg den og leser den med glede. Fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler jeg må.

Takke meg til et overfladisk og flyktig sosialt medium, som er der når jeg vil og er borte fra bevisstheten ellers. Som serverer meg interessante, faglige artikler en rolig søndag formiddag, og korte kommentarer når hverdagen bare tillater et halvt minutts pause.

I sommer skal jeg rydde opp i feeden. Den analoge feeden. Den som ligger på nattbordet og gir meg dårlig samvittighet. Slik at jeg til høsten igjen kan glede meg over blekk på papir. Fordi jeg vil, ikke fordi jeg føler jeg må.

God sommer!