Jeg leser oftere og oftere om hvordan «ungdommen rømmer fra Facebook» og at «folk slutter å bruke Facebook». Påstandene støttes av statistikk som viser at den eksplosive veksten avtar, og av eksperter som mener at Facebook ikke er «kult» lenger.

Senest i forrige uke hadde Bergens Tidende en artikkel med spådom om Facebook plutselige død. (En påstand som ble besvart på en god måte av VGs Øyvind Solstad samme dag.)

Pressens og ekspertenes påstander om Facebook snarlige død er ikke nye. De er nesten like gamle som Facebook selv. Allerede i 2006, når Facebook lanserte News Feed (nyhetsstrømmen) mente flere at Facebook ville miste de fleste av sine brukere hvis de ikke fjernet News Feed.

At Facebooks vekst avtar er ikke overraskende. I Norge er det nesten 2,8 millioner brukere. Tar man bort de aller eldste og de aller yngste i befolkningen, så nærmer det seg en metning av markedet. Alle som kan (og vil) bruke Facebook, bruker Facebook allerede. Det samme skjedde med veksten i mobiltelefonmarkedet.

Når det gjelder påstanden om at «de unge rømmer fra Facebook», så vitner den om manglende forståelse av ungdommens medievaner. Ungdommen slutter ikke å bruke en kanal, de begynner å bruke en annen.

Det er en viktig forskjell. Jeg har tre barn mellom 14 og 21 år. Jeg har aldri hørt noen av dem si «nå skal jeg slutte å bruke…» Men de bruker helt andre kanaler når de kommuniserer i dag enn de gjorde for fem år siden.

Ta eksempelet direktemeldinger. Tidligere var MSN den vanligste kanalen for ungdommen. Alle brukte MSN til å kommunisere med hverandre. Etter hvert ble MSN erstattet av Facebook Chat. Ikke fordi MSN sluttet å dekke behovet. «Jeg vet ikke hvorfor, vi bare begynte å bruke Facebook isteden», sier de i dag. En forklaring kan være at de allerede brukte mye tid på Facebook, og at det derfor var enklere enn MSN. I dag er deler av kommunikasjonen i Facebook Chat erstattet av SnapChat. Den «kjedelige» kommunikasjonen foregår fortsatt på Facebook, mens den «morsomme» og «underholdende» kommunikasjonen med venner foregår på SnapChat.

Tilsvarende er en betydelig andel av bildene som deles nå flyttet fra Facebook til Instagram. Igjen ligger det ingen bevisst beslutning om å bytte kanal bak endringen.

Hva betyr dette for nettverkene?

Facebook har opprettholdt sin sterke posisjon ved å fornye seg raskere enn brukerne. De lanserer nye tjenester fortløpende. Mange av tjenestene dør etter kort tid, mens noen (som News Feed og Chat) blir så store suksesser at de forandrer brukernes kommunikasjonsvaner.

Det er det samme som gjorde Google til verdens mest verdifulle selskap i sin tid. Google var «verdensmestere i innovasjon» helt til de bommet på sosiale medier-trenden. Google har flere ganger forsøkt å komme inn i markedet for sosiale medier, men selv Google+ er ikke i nærheten av å true Facebooks stilling.

Et av de få selskapene som har lykkes med å trenge inn på et av Facebooks kjerneområder er Instagram. De laget en tjeneste som gjorde spontan deling av bilder enda mer underholdende og intuitiv. Det var derfor ikke overraskende at Facebook  endte opp med å kjøpe Instagram.

Kombinasjonen Facebook/Instagram viser seg å kommer brukerne til gode også. Når selskapet Vine lanserte en tjeneste som likner på Instagram, men som lar brukerne dele video istedenfor bilder, var Facebook raske med å lansere video i Instagram også. Dermed unngikk de en brukerflukt til den nye konkurrenten.

Så lenge Facebook fortsetter å være best i klassen på innovasjon, så vil de fortsette å være det dominerende sosiale mediet. Men en dag vil det komme en tjeneste som vil vippe Facebook av tronen. Det kommer ikke til å være en av de konkurrerende tjenestene vi kjenner i dag. Det vil være noe helt nytt, noe som tar kommunikasjon mellom brukerne til et helt nytt nivå.

I mellomtiden vil nok ekspertene fortsette å spå Facebooks snarlige død…