Sunn fornuft og gode holdninger
Bør bedrifter lage retningslinje for lederes og ansattes bruk av sosiale medier?
Nei, å lage egne retningslinjer for bruk av sosiale medier er helt unødvendig. Det holder med sunn fornuft og gode holdninger. De retningslinjene ansatte og ledere bør følge i sosiale medier skiller seg ikke fra de retningslinjene de bør følge i alle andre former for kommunikasjon.
I min karriere som ung, fremadstormende selger ble vi jevnlig minnet om at vi representerte bedriften, også når vi satt på et fly eller i en bar, og at det kunne være en konkurrent som satt ved siden av oss. Budskapet var at man skal være bevisst på hva man sier og hvordan man oppfører seg også utenfor kontoret. Vi er i noen sammenhenger alltid en representant for vår arbeidsgiver. Det gjelder enten man kommuniserer ansikt til ansikt, i telefonen eller i sosiale medier.
Isteden for å utforme retningslinjer for bruk av sosiale medier bør bedrifter derfor fokusere på å ha generelle retningslinjer som gir de ansatte gode holdninger og stimulerer til bruk av sunn fornuft.
Min egen retningslinje er enkel: «Er dette noe som tåler å stå på forsiden av avisen i morgen?»
Så er det noen som hevder at sosiale medier er annerledes fordi det tidligere bare var noen få trenede mennesker som kommuniserte på vegne av bedriften, mens flere titalls eller hundretalls mennesker nå kan representere bedriften gjennom sosiale medier.
Det er feil! Det har alltid vært slik at ansatte representerer og kommuniserer på vegne av bedriften. Kundeservice, butikkansatte, selgere og andre ansatte har kommunisert på vegne av bedriften i alle år. Forskjellen er bare at de nå av og til bruker Facebook eller Twitter istedenfor telefonen eller ansikt-til-ansikt-kommunikasjon.
Og for en leder er det ingen forskjell på å stå på en talerstol foran 900 tilhørere, og å skrive til 900 følgere på Twitter eller Facebook.
Så mitt råd er:
Glem retningslinjer for sosiale medier. Fokuser på gode holdninger og sunn fornuft.
Fin bloggpost Ståle.Er dog litt uenig, iallefall tildels. Jeg mener informasjonsstyring blir viktig når ansatte kan ta over informasjonsspredningen med bedriftens logo som avsender. Og det er nettopp derfor behovet for noen none føringer el kall det gjerne retningslinjer kommer inn. Utvikling av retningslinjer bør imidlertid ikke handle om å kontrollere de ansattes bruk, men likevel vil det være formålstjenelig å utarbeide en enkel veiledning og noen tommelfingerregler for hvordan de ansatte og medlemmene kan bruke sosiale medier trygt og hensiktsmessig. Men i tillegg, er enig, det handler også om å bruke sunt bondevett, i sosiale medier som ellers. Og respekter andre og andres ulike meninger slik du vil at andre skal respektere dine meninger. Lær å ta imot kritikk, og vær saklig i din kritikk av andre. Ikke alle er like bevisst her og kan være tjent med å ha noen retningslinjer å forholde seg til.
Som jeg også skrev på bloggen til CecilieTS i dag. Joda, enig at det er mye grunnleggende teori og holdninger som kan brukes. Likevel er det forhold i SoMe som er vesentlig forskjellig fra tradisjonelle måter å kommunisere på og som gjør at vi får nye utfordringer som kan være vanskelig å møte uten at dette er en del av forankringen internt. Eksempler er; direkte kommunikasjon vs Indirekte kommunikasjon, offentlig vs privat, hurtighet, redaktøransvar osv. Andre forskjeller er at vi i sosiale medier ikke deler den samme fysiske konteksten, vi kan ikke se hverandre, vi kan ikke tolke våre kroppslige og ansiktsuttrykk, vi kan ikke se hverandres blikk og utseende, vi kan ikke høre hverandres stemme. Alle disse ikke verbale tegn er viktige i ansikt til ansikt kommunikasjon for å kunne tolke den utvesklede informasjonen. Dette er forhold som i SoMe også stiller oss ovenfor nye problemstillinger som tradisjonelle kommunikasjonsteorier og trad kommunikasjonsarbeid tidligere ikke har tatt særlig høyde for.
Takk, Cecilie 🙂
For de som kommuniserer med bedriftens logo som avsender, så er jeg enig i at man har behov for retningslinjer. Men gjelder ikke de samme retningslinjene enten kommunikasjonen er med blekk på papir eller 140 tegn i en tweet ?
Og utfordringen med manglende fysisk kontekst handler vel om skriftlig, og spesielt elektronisk, kommunikasjon generelt. Både epost, SMS og kommentarfelt har vel den samme utfordringen.
Når det gjelder hastighet osv. så gjorde jeg meg ferdig med de store tabbene på epost flere år før hverken Twitter eller Facebook var påtenkt. Jeg trengte ikke sosiale medier for å gjøre tabber som kostet meg både ordre og goodwill hos kunder.
SoMe-kommunikasjon er mest av alt kommunikasjon. De ulike kanalene har ulike egenskaper som man naturligvis må ta hensyn til. Men det har alle andre kommunikasjonskanaler også. Skal man lage egne retningslinjer for hver enkelt kanal ? Og hva nå Twitter og Facebook blir erstattet av kanaler med andre egenskaper igjen ?
Mye bra her – velger å hive meg med. Personlig mener jeg at det er stor forskjell mellom det å være privat på sosiale medier vs. det å svare på vegne av bedriften du jobber i.
Privat synes jeg man skal uttrykket at det åpenbart er DIN mening og ikke noe man skriver med bedriften i ryggen/på vegne av. Som privat poster kan man tillate seg noe mer stanhaftige meninger, men som bedriftsposter bør man opptre profesjonelt, ydmyk og saklig.
Litt som å kjøre profilert firmabil egentlig (bil med stort firmalogo lett synlig for alle) – man kjører ikke villmann eller viser den lengre finger til folk som ferdes. En bedriftsposter (er det noe som heter det egentlig?) poster for alle og enhver, mens en som poster privat av og til kan poste til en lukket gruppe der han selv har valgt publikum. Nå er det mange som likevel poster til hele verden hver gang, og DA trenger man retningslinjer både for bedriftspostere og private postere. Eneste forskjellen er at det heter retningslinjer for bedrifter (eller rettere sagt bør hete) og sunn fornuft for private.
Om man klarer å ha en fin blanding av sunn fornuft, tenke seg om før man poster, ikke poster i sinne eller er usakelig vil man i de aller fleste tilfellene klare seg helt fint.
Hei Morten !
Gode poenger, og bra sammenlikning.
Enig i mye av det du skriver Ståle!
Det blir vel litt feil og også kontrollerende om ledelsen må gi sine ansatte klare retningslinjer på hvordan de kan oppføre seg i sosiale medier. Er man ansatt i en bedrift bør man være såpass lojal til merket man jobber for at man kan bruke sunn fornuft til å skjønne hva som er greit å kommunisere i sosiale medier og i samfunnet generelt. Men det er ikke alltid alle ansatte faktisk er klar over hva selskapet de jobber for står for og hva ledelsen faktisk ønsker å kommunisere med omverdenen. Da kan det være greit med noen tommelfinger regler på nett, so du nevner Cecilie, spesielt hvis ansatte er uerfarne med sosiale mediers omfang. Men en god internkommunikasjon i selskapet er vel så viktig. Slik at alle er klar over hva merket de jobber for står for og hva ledelsen ønsker å kommunisere ut til omverdenen.
Den Pepsi ansatte som ble avbildet i en Pepsi bil med mens han drakk Coca-Cola, kan ikke ha fått med seg at selskapet han jobbet for ønsker å kapre markedsandeler fra Coca-Cola…
Man bør vare såpass merkelojal til eget merke at man ikke bruker konkurrenten hverken på jobb eller privat, og at man også er påpasselig med hva man kommuniserer om eget merke og konkurrenter, både offline og online. Jeg er enig med deg Morten i at man ikke trenger å være like påpasselig privat som på jobb, men selv om man f.eks. bruker en privat twitter konto er det fortsatt mange som vet hvem man er en ambassadør for, og man bør derfor kommunisere deretter. Dette handler om å bruke sunn fornuft ja, men mange ansatte er avhengige av en god internkommunikasjon i selskapet for å forstå hva som er sunn fornuft og riktig kommunikasjon i følge ledelsen.
Å glemme retningslinjer i sosiale medier funker nok ikke like godt for alle, men med en god organisasjonskultur kan nok hver ansattes sunne fornuft og merkelojalitet til eget merke erstatte ledelsens retningslinjer både i samfunn og i sosiale medier.
Jeg er enig i mye av det du sier, Martine, men ingen av de eksemplene har vel egentlig med sosiale medier å gjøre ?
Om de ansatte ikke vet hva bedriften «står for» så trenger man ikke retningslinjer for sosiale medier, da trenger man bedre kommunikasjon mellom ledelsen og de ansatte.
Og om en ansatt lar seg avbilde med konkurrentens produkt i hånden i en firmabil, så er ikke problemet Facebook. Da er det manglende dømmekraft hos den ansatte, ikke hvilken kanal bildet publiseres i. Hva om bildet ble trykket i en avis i steden ?